PLASTPEST

OSMOSE ELLER HYDROLYSE?

Det sies av navnet ikke skjemmer noen, men akkurat her mener vi det er tilfelle. Ordet «pest» kan jo få enhver til å bli skremt, og dette er realiteten for mange båteiere som har fått påvist denne tilstanden. Men, er bruken av «pest» berettiget? I dette innlegget skal vi forsøke å forklare og få klarhet i hva «plastpest» er, og hvilke konsekvenser det har. Og er PEST en korrekt beskrivelse, eller bør vi bruke andre betegnelser på denne tilstanden?

Den tilsynelatende enkle forklaringen på plastpest, er at vann trenger inn gjennom gelcoat og inn i selve laminatet hvor det oppstår skade. Vannet sprer seg ved å følge glassfibrene, og en kjemisk prosess oppstår i laminatet med påfølgende gass og væskedannelse. Det høye trykket som dannes av gassen gir blærer i gelcoatens overflate. Ubehandlet og over tid, vil denne tilstanden kunne føre til forråtnelse og en svekket konstruksjon/styrke i laminatet. Væsken som dannes inne i disse blærene har en gulaktig farge, og lukter litt som eddik. Med andre ord er det relativt enkelt å fastslå denne tilstanden. I tillegg vet vi at ferskvann, brakkvann, surt vann og høye temperaturer øker faren for at tilstanden oppstår. Derimot strides de lærde om årsaken og selve prosessen knyttet til hvordan plastpest oppstår. Vi skal belyse teoriene i dette innlegget, men først må vi forklare litt om de ulike bestanddelene av et «plastlaminat».

GLASSFIBERARMERT UMETTET POLYESTER, er et meget godt materiale å bygge båter av. Det består av glassfiber som har stor strekkstyrke, og polyester som er trykkfast. Kombinert danner disse bestanddelene et laminat som forener det beste av disse to egenskapene. Enkelt kan man si at polyesterens oppgave er å holde glassfiberen sammen. Et godt egnet laminat inneholder minst 30 vekt% glassfiber.

POLYESTER er flytende, og består hovedsakelig av molekylkjeder av glykol og organisk syre (Phtalsyre). Den inneholder også styren, som er et reaktivt løsemiddel, en viktig bestanddel som gjør det mulig for polyesteren å herde. Under støp og byggeprosessen, tilsettes en katalysator/herder, slik at kjedene forbinder seg på tvers og gjør polyesteren hard. Polyester suger vann bedre enn mange andre materialer, noe som er roten til problemet med plastpest.

GELCOAT legges lagvis utenpå laminatet som første barriere. Gelcoat er også et polyesterprodukt, og er dermed ikke vanntett. Polyester tåler ikke vann, og vil langsomt løses opp dersom vedvarende eksponert. Det er derfor avgjørende at primer påføres riktig, da det er denne som utgjør barrieren mot sjø/vann.

Etter å ha forklart litt om de ulike bestanddelene, kan vi bevege oss inn på en mer spesifikk forklaring av tilstanden plastpest. Problemet oppstår når vannet støter på støp og/eller materialfeil, det vil si områder hvor laminatet ikke er fullstendig homogent. Dette kan være områder med både dårlig herding, felter med for høy fuktighet (et perfekt laminat inneholder ca. 2% vann), og områder med utilstrekkelig utrulling/binding. Alle disse stedene samler fuktighet og kjemikalierester fra styren, polyester, glassfiber og herder. Vi er nå ved plastpestens kilde. Når vann finner disse lommene og svakhetene, løser de opp innestengte kjemikalier, og en (minst) naturlov setter inn.

OSMOSE eller HYDROLYSE, eller en kombinasjon?

HYDROLYSE – Teorien:

Hydrolyse er det motsatte av en kondensreaksjon, noe som innebærer at vann tas opp. Hydrolyse kan sies å være en kjemisk reaksjon som bruker vann til å bryte ned en sammensetning. Det hevdes i denne sammenheng at plastpest skyldes små lommer med ikke – fordampet styren som ligger innkapslet i uherdet polyester. Glassfiberen vil kunne lede vann inn til disse lommene, med det resultat at vann og styren blandes. Gjennom hydrolyse spaltes så uherdet polyester til sine bestanddeler, glykol og phtalsyre. Polyestermolekylene blir til mindre molekyl som trenger mer plass, og enkelte hevder at dette er årsaken til blærene.

OSMOSE – Teorien:

Vi kan forklare dette med diffusjon av molekyl gjennom en halvgjennomtrengelig (semipermeabel) membran. Polyester er i denne sammenhengen den semipermeable membranen. Ved osmose vil to ulike væskeløsninger med ulik konsentrasjon, forsøke å blande/utjevne seg til alt blir likt. Vannmolekylene fra den svakeste løsningen vil trenge inn i den sterkeste løsningen = Osmotisk trykk. En høy løsning med høy konsentrasjon dannes inne i blæren, mer vann tiltrekkes og det osmotiske trykker øker. Osmotisk trykk kan nå så høyt som 7 BAR, et trykk som sprenger laminatet i stykker innenfra og forårsaker blemmene. Teorien om osmose var den første forklaringen forskerne og ekspertene kom opp med som forklaring på plastpest.

Som følge av omfattende og tidkrevende tiltak og prosesser, er utbedring av slike skader relativt kostbare. Hvor store kostnadene blir og hvilke tiltak/reparasjoner som må iverksettes, avhenger selvfølgelig av omfang og utbredelse.

Vedlagte eksempel/bilder, er fra et fartøy hvor hele skroget ble tatt. Total kostnad kom på ca. 200.000.-. Det anbefales ved slikt arbeid, å velge profesjonelle som stiller garanti for arbeidet. Er du i tvil om fremgangsmåte og tidsaspekt, kontakt oss eller et profesjonelt verksted for mer informasjon.

Som takstmann vet jeg om veldig mange skader, som har en betydelig større kostnadsramme enn 200.000.-, og som oppstår hyppigere enn denne pesten vi alle er så redde for.

 

Avslutningsvis vil vi også påpeke at Norge er alene om å bruke betegnelsen PEST på denne spesifikke tilstanden..

0 0